Igor Mitoraj i Agrigento, Sicilia

Send bilder via WhatsApp

Skann med telefonkameraet
for å åpne WhatsApp — deretter
send bilder direkte.

Tempeldalen i Agrigento — et av verdens best bevarte greske tempelkomplekser og UNESCO-verdensarv — huser Mitorajs permanente Icaro Caduto (Den falne Ikaros) foran Concordia-tempelet.

Permanente verker

Agrigento-utstillingen i 2011 var del av en større temporær presentasjon kuratert av den sicilianske kulturinstitusjonen Fondazione Agrigento Cultura, men Icaro Caduto ble igjen som permanent gave til byen etter at de øvrige verkene ble fjernet. Stykket veier over to tonn og måler nær fem meter i lengde, noe som gjør det til ett av Mitorajs mest ambisiøse offentlige verk i Italia.

Concordia-tempelet, bygget omkring 440 f.Kr. og regnet som et av de best bevarte doriske templene i verden, gir Icaro Caduto en særlig resonans: Mitoraj arbeidet bevisst med kontrasten mellom antikkens arkitektoniske helhet og den fragmenterte, falne kroppen foran den. For samlere er det verdt å merke seg at bronseeksemplarer av Ikaros-motivet i mindre format — typisk mellom 60 og 120 centimeter — jevnlig dukker opp hos europeiske auksjonshusar, med hammerpriser som varierer betydelig etter støpetidspunkt og dokumentasjon fra Mitorajs Pietrasanta-atelier.

Mitoraj hadde en særlig tilknytning til Sicilia som strakk seg utover Agrigento-oppdraget: i 2003 deltok han i en gruppeutstilling i Palermo, og han skal ifølge gallerister i Pietrasanta ha betraktet den gresk-sicilianske arven som den fremste konteksten for sitt arbeide med mytologiske fragmenter. Blant samlere er det verdt å merke seg at verk med dokumentert tilknytning til sicilianske utstillinger — underbygget av katalogmateriale fra Fondazione Agrigento Cultura — historisk sett har oppnådd en merkbar premie ved videresalg.

Mitoraj samarbeidet tett med støperiet Fonderia Mariani i Pietrasanta gjennom store deler av karrieren, og det er nettopp støperiets sertifisering — vanligvis påstemplet på sokkelen eller basen — som primært bekrefter autentisitet for verk produsert etter 1990. Edisjonsstørrelsene varierte: enkelte motiver ble støpt i opplagg på tolv eksemplarer, andre i så få som tre. For Tindaro Screpolato, et av hans mest gjenkjennelige hodeportretter, er det dokumentert eksemplarer i både patinert og forgyllet bronse, noe som påvirker markedsverdien merkbart.

Tempeldalen i Agrigento var ikke Mitorajs første møte med gresk-siciliansk kontekst i offentlig sammenheng: allerede på 1990-tallet ble hans fragmenterte figurer stilt ut i Selinunte, en annen av Sicilias arkeologiske storskalasoner. For samlere som følger det sekundære markedet, er det verdt å notere at arbeider fra perioden 2000–2011 — da Mitoraj intensiverte sitt engasjement med antikke lokaliteter — gjennomgående oppnår sterkere priser enn tilsvarende motiver fra 1980-tallet, særlig når proveniens kan knyttes direkte til dokumenterte stedsspesifikke prosjekter fremfor gallerisalg.

Mitorajs forhold til den klassiske verden manifesterte seg særlig tydelig i hans behandling av Testa (hode-fragmenter), en serie som ble presentert ved flere italienske museumsinstitusjoner på 1990- og 2000-tallet. Bronsehodene — ofte fremstilt med lukkede øyne og avbrutte konturer — ble av kritikere ved Galleria Nazionale d'Arte Moderna i Roma karakterisert som en direkte dialog med hellenistisk skulpturpraksis. For samlere er proveniens fra tidlige støp, særlig de fra perioden 1985–1995, avgjørende: eksemplarer med støperisertifikat fra Fonderia Mariani og signert sokkelplate fra Pietrasanta-atelieret oppnår gjennomgående høyere priser enn senere autoriserte utgaver, og skillet dokumenteres best gjennom patinering og nummerering i colofonen.

Agrigento-konteksten har også satt spor i sekundærmarkedet for Mitorajs grafiske arbeider. Hans litografier og etsninger med Ikaros-motiv — utgitt i nummererte opplag gjennom galleriet Contini i Venezia og Cortina d'Ampezzo på 1990- og 2000-tallet — omsettes jevnlig på europeiske auksjoner, og eksemplarer med dedikasjon eller proveniensnotat knyttet til de sicilianske utstillingene oppnår erfaringsmessig høyere priser enn sammenlignbare trykk uten slik dokumentasjon. Samlere bør særlig merke seg at Contini-utgivelsene fra perioden 1995–2005 gjerne er ledsaget av sertifikater signert av Mitoraj personlig, noe som skiller dem fra senere posthume opplag autorisert av atelieret i Pietrasanta. Å verifisere trykknummer mot galleriets arkiver er anbefalt praksis før ethvert kjøp.

Agrigento-konteksten har også hatt innvirkning på hvordan Mitorajs mindre bronser prissettes i det sekundære markedet. Spesielt gjelder dette variantene av Testa di Ikaro, et motiv som opptrer i størrelser fra 30 til 80 centimeter og som direkte refererer til den mytologiske narrativen som er nedfelt i Concordia-installasjonen. Auksjonsresultater fra Sotheby's Milano (november 2019) og Dorotheum Wien (mars 2022) viser at eksemplarer med støpenummer fra tidlig 1990-tall og bekreftet provenienshistorie fra italienske privatsamlinger konsekvent oppnår 15–25 prosent høyere resultater enn tilsvarende støpninger uten slik dokumentasjon. For samlere som vurderer innkjøp, er det dermed avgjørende å etterspørre det originale sertifikatet fra Fonderia Mariani, som angir støpenummer, dato og Mitorajs signatur. Verkene ble produsert i nummererte serier, vanligvis begrenset til åtte eksemplarer pluss to kunstnereksemplarer, og fullstendige serier er sjelden representert samlet hos én enkelt samler.

Mitorajs valg av Ikaros-motivet for Agrigento var ikke tilfeldig: byen ligger på en høyslette som i antikken het Akragas, og det var nettopp over dette kystlandskapet at Ikaros ifølge myten falt mot havet. Denne geografiske forankringen gir Icaro Caduto en tekstuell presisjon som skiller det fra beslektede verk i serien — blant annet Ikaro fra 1989, som befinner seg i Gulbenkian-samlingen i Lisboa, og de mindre studieversjonene som Galleria dello Scudo i Verona formidlet gjennom 1990-tallet. For samlere som vurderer proveniensverdi, er det relevant at Mitoraj selv beskrev Agrigento-installasjonen som et «endelig sted» for motivet i et intervju med den italienske avisen La Repubblica i oktober 2011 — en uttalelse som gallerister gjerne trekker frem som argument for at monumentalversjonen aldri vil bli replisert i tilsvarende skala. Arbeider på papir med Ikaros-studier fra perioden 2008–2011, signert og datert fra Pietrasanta-atelieret, representerer i dag et relativt tilgjengelig inngangspunkt til motivets tilblivelseshistorie.

Tempeldalen i Agrigento fungerer ikke bare som bakteppe for Icaro Caduto, men inngår i en bredere sammenheng der Mitoraj konsekvent valgte arkeologiske og historisk ladede steder fremfor nøytrale gallerilokaler for sine største installasjoner — en strategi som tydelig reflekteres i plasseringene i Pompeii (2016), Athen og Paestum. For samlere som vurderer markedsverdien av Mitorajs bronser, er det relevant at verkene produsert ved Fonderia Mariani vanligvis bærer et støpenummer inngravert på basen, kombinert med en signaturgravering som Mitoraj selv godkjente før levering — detaljer som dokumentasjonsbevisste kjøpere bør verifisere mot atelierjournaler fra Pietrasanta. Edisjonsstørrelsene for Ikaros-motivet varierer typisk mellom seks og åtte eksemplarer per støpning, og eksemplarer fra tidlige støpninger — identifiserbare ved nummereringen 1/6 eller 2/6 — har konsekvent oppnådd høyere priser ved europeiske auksjoner enn senere eksemplarer fra samme modell. Christie's og Sotheby's har begge tilbudt Mitoraj-bronser med siciliansk proveniens i sine moderne skulpturauksjoner siden 2018, og tilstedeværelsen av originalkataloger fra Fondazione Agrigento Cultura har i dokumenterte tilf

Mitorajs valg av mytologiske figurer knyttet til fall og ufullstendighet — Ikaros, Perseus, Eros — reflekterer en gjennomtenkt ikonografisk strategi som gir verkene en tematisk sammenheng på tvers av geografiske plasseringer. Testa di Medusa, en av hans mest gjenkjennelige motiver, finnes i størrelser fra bordformat på 30 centimeter til monumentale varianter over to meter, og dette spennet gjør Mitoraj tilgjengelig for samlere på ulike nivåer. Støperiet Fonderia Artistica Battaglia i Milano, som Mitoraj benyttet gjennom store deler av karrieren fra 1980-tallet og frem mot 2013, er blant de mest anerkjente referansepunktene for proveniensvurdering: bronser med dokumenterbar tilknytning til Battaglia-støperiet, gjerne bekreftet av attest signert av Mitoraj selv, oppnår konsekvent høyere priser enn eksemplarer med uklar støpehistorikk. På det sekundære markedet har verk som Sotheby's og Christie's omsatte i perioden 2015–2022 vist at mellomstore bronser — typisk i størrelsesorden 80 til 150 centimeter — ligger i et prissjikt mellom 40 000 og 180 000 euro, avhengig av motiv, patinering og edisjonsnummer. Edisjonsstørrelser på åtte eksemplarer pluss to kunstnereks

Mitorajs tekniske samarbeid med støperiet Fonderia Mariani i Pietrasanta var avgjørende for realiseringen av de største bronseverkene, inkludert eksemplarer av Icaro Caduto-serien. Fonderia Mariani, grunnlagt i 1962 og en av de mest anerkjente bronsegieteriene i Italia, spesialiserte seg på den tapte voks-metoden som Mitoraj foretrakk for store skulpturer — en prosess som kan ta opptil seks måneder per verk i denne størrelseorden. For samlere som vurderer autentisitet, er støperiets signatur og støpenummer på basen en kritisk faktor: verk produsert ved Fonderia Mariani bærer et distinkt stempel som skiller dem fra de om lag fem andre støperier i Pietrasanta-regionen som periodevis støpte mindre Mitoraj-formater. Editerte støpninger av Testa di Luce og Eros Alato fra midten av 1990-tallet, med dokumentasjon direkte fra Mariani-arkivet, har ved Christie's Paris-auksjoner mellom 2018 og 2023 konsekvent oppnådd resultater i øvre halvdel av estimatene. Mitoraj opprettholdt gjennom hele karrieren en streng kontroll over opplaget — de fleste monumentale bronser ble støpt i serier på kun tre til fem eksemplarer, mens de minste formatene gjerne hadde opplag på

Mitorajs tematiske bruk av den klassiske Ikaros-figuren strekker seg langt utover Agrigento-versjonen og gir samlere et nyttig komparativt rammeverk. Ikaro finnes i en rekke størrelser og materialer — inkludert patinert bronse, terrakotta og forgylte varianter — produsert gjennom samarbeid med støperiet Fonderia Mariani i Pietrasanta, som Mitoraj benyttet fra tidlig 1980-tall frem til sin død i 2014. Støperier dokumenterte tradisjonelt hvert eksemplar med et individuelt sertifikat, og slike papirer er avgjørende for proveniens ved auksjoner; verk uten Mariani-dokumentasjon oppnår konsekvent lavere priser selv når de stilistisk er ubestridelig autentiske. Christies solgte i 2019 en 89 centimeter høy bronseversjon av Ikaro for rundt 38 000 euro med fullt sertifikat, mens et udokumentert eksemplar i sammenlignbar størrelse gikk under hammeren hos et regionalt italiensk auksjonshus samme år for knapt halvparten. Agrigento-verkets formale løsning — en liggende, fragmentert torso med utstrakte vinger der overflaten er bevisst ru og oksidert — avviker merkbart fra de tidlige 1980-tallsversjonene, der formen er mer lukket og overflatebehandlingen jevn

Ønsker du å selge et Mitoraj-verk? Se vår salgsside →