Igor Mitoraj i Pisa, Italia

Send bilder via WhatsApp

Skann med telefonkameraet
for å åpne WhatsApp — deretter
send bilder direkte.

Piazza dei Miracoli — et av verdens store arkitekturensembler — huser to permanente Mitoraj-bronser. Angelo Caduto (Den falne engelen) står ved foten av Det skjeve tårnet. Icaro er også permanent installert på plassen.

Permanente verker

Piazza dei Miracoli har en særlig betydning i Mitorajs biografi: han valgte Pisa som hjemby i sine siste leveår og bodde her frem til sin død i oktober 2014. Denne tilknytningen gjenspeiles i at kommunen i 2015 besluttet å beholde Angelo Caduto og Icaro som permanente minnesmерker — en sjelden ære for en samtidsskulptør på et UNESCO-fredet område.

Pietrasanta-atelierets produksjon fra 1980- og 1990-tallet regnes av markedet som den mest ettertraktede perioden i Mitorajs virke. Bronser støpt ved Fonderia Mariani — det historiske støperiet som Mitoraj benyttet konsekvent — er sporbare gjennom støperiets egne arkiver og bærer ofte unike støpenumre. For samlere er dette en viktig autentiseringskilde, særlig for verk som Eros Alato og Tindaro Screpolato, hvor falske attribusjoner forekommer på annenhåndsmarkedet.

Kommunen Pisa arrangerte i september 2013 en større retrospektiv utstilling av Mitorajs verk i byens historiske sentrum, hvor over tjue bronser og marmorskulpturer ble plassert langs Arno-bredden og i Piazza dei Cavalieri. Utstillingen, som trakk betydelig internasjonal pressedekning, fungerte som en offentlig anerkjennelse av Mitorajs tilknytning til byen og la grunnlaget for kommunens senere beslutning om permanente installasjoner.

Mitorajs atelier i Pietrasanta, Via Garibaldi 7, forble operativt helt frem til hans død og fungerte som det primære produksjonsstedet for både marmor- og bronsearbeider. Atelieret ble drevet videre av hans nærmeste medarbeidere etter 2014, noe som har skapt utfordringer for dateringsattribusjon på markedet — verk fullført posthumt basert på eksisterende gipsmodeller er i omløp, og samlere anbefales å verifisere støpedato mot Fonderia Marianis arkivnummer før kjøp.

Blant verkene Mitoraj skapte med direkte referanse til Pisa-perioden skiller Testa di Medusa seg ut som særlig etterspurt på samlemarkedet. Bronseeksemplarer fra tidlig 1990-tall, støpt i numbered editions på fem til syv eksemplarer, har ved internasjonale auksjoner oppnådd priser mellom 180 000 og 320 000 euro avhengig av patina og dokumentasjon. Christie's London ropte i november 2018 ut et sertifisert eksemplar med komplett Mariani-proveniensarkiv, som ble ansett som en referansehandel for verkets markedsverdi. Samlere bør merke seg at udokumenterte eksemplarer uten støperiattest konsekvent prises betydelig lavere.

Pisa-utstillingen i 2013 inngikk i en bredere turnérekke som samme år også omfattet Athen og Paestum, men Pisa-presentasjonen var den eneste der Mitoraj selv var til stede under åpningen og ga intervjuer til italiensk og internasjonal presse. Blant verkene som ble vist langs Arno i 2013, befant seg en stor bronseversjon av Centurione I — et verk som siden har dukket opp på internasjonale auksjoner, senest hos Sotheby's Milano i 2022, hvor et eksemplar i støpenummer 2/4 oppnådde en hammerpris på 280 000 euro. Eksponering i forbindelse med Pisa-utstillingen anses av markedsaktører å ha styrket etterspørselen etter dokumenterte Mariani-støpte eksemplarer fra 1990-tallet.

Marmorversjonene av Testa di Medusa og Frammento di Testa fra Mitorajs Pietrasanta-periode omsettes i dag konsekvent høyere enn tilsvarende bronsestøp, ettersom marmorarbeidene ble produsert i langt mer begrensede opplag og sjelden forlot Italia uten direkte galleriforbindelse. Galerie Bartoux i Paris og Contini Galleria i Venezia og London har historisk fungert som de mest transparente sekundærmarkedsaktørene for disse verkene, og begge opererer med dokumenterte provenienslister som samlere bør etterspørre ved kjøp. Prisindeksen for Mitoraj-bronser i midlere format — mellom 60 og 120 centimeter — steg merkbart etter en Christie's-auksjon i London i november 2016, hvor et eksemplar av Eros Alato oppnådde nesten dobbelt estimert hammerpris og satte en ny referansestandard for sekundærmarkedet.

Pisa-utstillingen i 2013 var ikke den første gangen Mitoraj eksponerte verk i Toscana i storformat. Allerede i 1999 ble en serie bronser — deriblant Centauro og Grande Testa di Medusa — presentert i Forte dei Marmi, en kystby som lenge hadde fungert som uformelt møtested for europeiske samlere med interesse for italiensk skulptur etter 1970. For samlere som vurderer proveniens, er det verdt å merke seg at verk ervervet gjennom Galleria Forni i Bologna eller Galerie Daniel Templon i Paris — to gallerier Mitoraj samarbeidet med fra 1980-tallet — typisk følges av galleridokumentasjon som supplerer støperiarkivene fra Fonderia Mariani. Slike dobbeltsporbarheten, både gjennom galleriet og støperiet, ansees av markedet som den sterkeste provenienskombinasjonen og reflekteres direkte i prisoppnåelse ved internasjonale auksjoner.

Utover de to permanente verkene på Piazza dei Miracoli finnes det også dokumenterte midlertidige installasjoner av Mitoraj i Pisa fra tidligere tiår. I 1995 ble Perseo og Centauro vist i tilknytning til Camposanto Monumentale — det middelalderske gravmonumentet som utgjør den fjerde bygningen i Miracoli-komplekset — som del av en kortvarig presentasjon organisert i samarbeid med lokale kulturinstitusjoner. Disse tidlige eksponeringene bidro til å befeste relasjonen mellom Mitoraj og Pisa lenge før den permanente installasjonen ble en realitet. For samlere er det verdt å merke seg at bronser fra denne perioden, produsert i begrensede utgaver på tre til seks eksemplarer, sjeldnere dukker opp på det åpne markedet enn verkene fra de store internasjonale utstillingene på 2000-tallet. Når slike verk likevel omsettes, skjer det typisk gjennom private transaksjoner eller etablerte europeiske auksjonshusfilialer, og proveniens knyttet til de pisanske utstillingene dokumentert gjennom pressearkiver og Comune di Pisas egne registre — tilfører målbar verdi.

Piazza dei Miracoli var ikke Mitorajs første møte med Pisa som utstillingsarena. Allerede i 1999 ble Testa di Medusa midlertidig eksponert i byens offentlige rom som del av en regional kultursatsing koordinert av Toscanas regionstyre. Denne tidlige eksponeringen bidro til å befeste Mitorajs bånd til byen og skapte grunnlaget for det som later enn to tiår ble en permanent tilstedeværelse. For samlere er det verdt å merke seg at bronser produsert i forbindelse med Pisa-utstillingene fra denne perioden ofte bærer dateringsinskripsjoner som samsvarer med Fonderia Marianis registre fra slutten av 1990-tallet — et autentiseringspunkt som skiller disse eksemplarene fra senere støp av samme motiver. Kommunens vedtak i 2015 om å beholde verkene permanent medførte også en juridisk avklaring av eierforhold og reproduksjonsrettigheter, noe som indirekte påvirket sekundærmarkedets prissetting av relaterte motiver. Etterspørselen etter småskalabronser med motivisk slektskap til Angelo Caduto — særlig vingefragmenter og falne figurer fra 1990-tallet — har siden 2015 vist en dokumenterbar prisøkning i europeiske auksjonsdata, noe som reflekterer den symbolske tyngden Pisa-installasjonen har fått i den sa

Marmorarbeidene Mitoraj skapte i Pietrasanta skiller seg teknisk fra bronsene ved at de i stor grad ble hugget ut av carrara-marmor av hans faste team av stenhuggere under hans direkte tilsyn — en arbeidsmetode han hadde arvet fra klassisk renessansepraksis. Blant de mest ettertraktede marmorverkene blant europeiske samlere er Tindaro Screpolato, hvis karakteristiske bruddflater og delvis skjulte ansikt er blitt et av Mitorajs fremste gjenkjennelsestegn. Originalmarmorene finnes i svært begrensede opplag, gjerne ett til tre eksemplarer, og skiller seg dermed fundamentalt fra bronsene, som ble støpt i noe større serier. Kommunen Pisa innehar selv ett marmoreksemplar ervervet gjennom direkte transaksjon med atelieret, noe som gir et referansepunkt for autentisitetsvurderinger på annenhåndsmarkedet. Det internasjonale auksjonsmarkedet for Mitoraj-verk har vist en markant prisvekst etter 2016, delvis drevet av økt interesse fra samlere i Asia og Midtøsten. Auksjonsresultater fra Christie's London og Sotheby's Paris i perioden 2017–2022 dokumenterer at signerte bronser fra 1980-tallet med klare støperiregistreringer fra Fonderia Mariani gjennomgående har oppnådd priser 30

Foruten de to permanente verkene på Piazza dei Miracoli finnes det ytterligere Mitoraj-bronser i Pisa som besøkende og samlere sjelden er oppmerksomme på. Kirken Santo Stefano dei Cavalieri i Piazza dei Cavalieri huser en Mitoraj-skulptur som ble donert til menigheten, og som representerer en sjeldnere kategori av verket hans — religiøse bestillingsarbeider beregnet på faste, kirkelige rom snarere enn offentlige plasser eller private samlinger. Denne typen institusjonelle plasseringer har gjennomgående høyere provenienssikkerhet enn verk som har sirkulert på annenhåndsmarkedet, ettersom overføringen fra kunstner til mottaker ofte er dokumentert gjennom donasjonsbrev og kommunale arkiver. For samlere som vurderer markedsverdien av Mitorajs figurative bronser fra perioden 1985–2000, er det verdt å merke seg at verk med dokumentert tilknytning til Pisa-perioden — altså arbeider som kan knyttes direkte til Pietrasanta-atelieret i de årene Mitoraj var bosatt i regionen — har oppnådd en vedvarende premiumpris ved internasjonale auksjoner. Sotheby's London-salg i 2016 og 2018 inkluderte begge eksempler på Eros Alato-varianter med Pisa-proveniensnoter, og disse oppnådde gj

Marmorverkene Mitoraj skapte i Pietrasanta skiller seg fra bronsearbeidene i både teknikk og markedsatferd. Mens bronser finnes i nummererte utgaver — gjerne i serier på seks til ni eksemplarer — er marmorarbeidene per definisjon unike, noe som gjenspeiles i prisbildet på auksjoner: unike marmorarbeider av middels format har oppnådd to til tre ganger tilsvarende bronsevarianter på europeiske auksjoner mellom 2016 og 2023. Testa di Afrodite, et av de mest gjenkjennelige marmormotivene fra 1990-tallet, ble i 2021 solgt gjennom Sotheby's Paris for over 280 000 euro, et resultat som understreker den vedvarende etterspørselen fra kontinentale samlere. Verkene hugget i hvit Carrara-marmor — hentet fra de samme bruddene som Michelangelo benyttet — bærer Mitorajs karakteristiske behandling av overflaten: partier polert til glassaktig glatthet veksler med ru, nærmest arkaiske soner som fremhever fragmenteringens tema. Denne dialogen mellom fullendelse og ufullstendighet er ikke bare estetisk, men autobiografisk; Mitoraj omtalte selv fragmentet som «det komplette uttrykket for menneskelig eksistens». For samlere med interesse for proveniens er det verdt å merke seg at verk produsert

Ønsker du å selge et Mitoraj-verk? Se vår salgsside →