Igor Mitoraj i Pompeii, Italia

Send bilder via WhatsApp

Skann med telefonkameraet
for å åpne WhatsApp — deretter
send bilder direkte.

Etter en stor utstilling i 2016 ga Mitorajs atelier Daedalus permanent til Italia. Skulpturen står nå permanent på det arkeologiske stedet Pompeii, sammen med Centauren i forumet.

Permanente verker

Utstillingen i Pompeii i 2016, som varte fra april til november, presenterte over tjue bronse- og marmorskulpturer spredt mellom de antikke ruinene — et samarbeid med Pompeii-parken og den italienske kulturminnemyndigheten. Dialogen mellom Mitorajs fragmenterte figurer og byens egne ødelagte strukturer ble av kritikere beskrevet som hans mest konseptuelt overbevisende installasjon, og bidro til økt internasjonal etterspørsel etter hans arbeider i sekundærmarkedet.

Mitorajs fascinasjon for antikken begynte lenge før Pompeii-utstillingen: allerede på 1980-tallet plasserte han skulpturer i det arkeologiske området i Paestum, sør for Napoli, og samarbeidet med italienske kulturmyndigheter om midlertidige installasjoner i Roma. For samlere er det verdt å merke seg at verk fra perioden 1985–1995 — særlig mindre bronser støpt ved Fonderia Mariani i Pietrasanta — i dag er sjeldnere i markedet enn de store monumental­skulpturene, og har vist stabil prisvekst ved europeiske auksjoner siden 2020.

Blant verkene som ble vist frem under 2016-utstillingen i Pompeii, vakte Eros Bendato særlig oppmerksomhet — en bundet Eros-figur i bronse som siden har blitt en av Mitorajs mest gjenkjennelige komposisjoner på det sekundære markedet. Størrelsesvariantene av denne skulpturen, særlig de minste editerte bronseeksemplarene fra tidlig 1990-tall, omsettes jevnlig ved Dorotheum i Wien og Aguttes i Paris, og oppnår konsekvent priser over estimat når proveniens fra Pietrasanta-atelièret kan dokumenteres.

Mitorajs tilknytning til Sør-Italia strekker seg også til Sicilia, der Testa di Icaro ble installert permanent i Agrigento i nærheten av Valle dei Templi på midten av 1990-tallet — et samarbeid initiert av den sicilianske kulturforvaltningen. For samlere som vurderer verk fra denne perioden, er det relevant at skulpturer med dokumentert tilknytning til italienske offentlige installasjoner gjennomgående oppnår høyere hammer­priser enn tilsvarende størrelser uten slik institusjonell provenienshistorikk, ifølge auksjonsdata fra Sotheby's Milano og Bonhams London mellom 2018 og 2023.

Et annet verk som fikk bred oppmerksomhet under Pompeii-utstillingen var Tindaro Screpolato, et kolossalt bronse­hode med sprakk overflate som avslører en arkaisk maske innenfor. Originalen ble støpt i et begrenset opplag på seks eksemplarer, og proveniensen til de fleste av disse er veldokumentert gjennom Galleria Tega i Milano, som representerte Mitoraj eksklusivt i Italia fra tidlig 1990-tall. Samlere som vurderer anskaffelse bør være oppmerksomme på at eksemplarer med sertifikat signert av atelièret i Pietrasanta og støpenummer under tre konsekvent oppnår høyere priser ved Christie's London enn usignerte varianter fra senere autoriserte støpinger.

Mitorajs tilknytning til Pompeii må også ses i sammenheng med hans langvarige forhold til den italienske støpertradisjonen. Fonderia Mariani i Pietrasanta, hvor mange av verkene til 2016-utstillingen ble produsert, hadde samarbeidet med Mitoraj siden tidlig 1980-tall og var ansvarlig for noen av hans mest teknisk krevende støpninger, inkludert de store fragmenterte hodene som kjennetegner hans modne stil. Samlere bør være oppmerksomme på at nummererte eksemplarer fra begrensede utgaver — typisk edisjon på 8 pluss 4 kunstnereksemplarer — som bærer støpermerket fra Mariani og er datert før 1998, regnes som særlig attraktive. Testa di Medusa og Grande Toscano fra denne perioden har begge oppnådd rekordpriser ved Bonhams London de siste fem årene.

Mitorajs tilknytning til Sør-Italia strekker seg også til Agrigento på Sicilia, der Testa di Donna ble installert i nærheten av Valle dei Templi på midten av 1990-tallet — et samarbeid som reflekterer hans vedvarende interesse for gresk-romerske arkeologiske kontekster utenfor fastlandet. For samlere med interesse for proveniens er det relevant at verk som ble presentert i institusjonelle utstillinger ved arkeologiske steder, særlig de som kan dokumenteres gjennom kataloger utgitt av Electa eller Silvana Editoriale, gjerne oppnår høyere budrunder ved italienske auksjoner som Cambi i Genova. Katalogen fra 2016-utstillingen i Pompeii, utgitt med støtte fra Parco Archeologico di Pompei, regnes i dag som et viktig referansedokument og ettersøkes aktivt av europeiske samlere som ønsker å verifisere edisjonsnumre og støperidetaljer for enkeltverker fra denne perioden.

Mitorajs tilknytning til Sør-Italia strekker seg også til Sicilia, hvor Testa di Medusa og Ikaro ble installert i Valle dei Templi i Agrigento i 1997 — et samarbeid med det regionale arkeologiske museet som i ettertid regnes som et vendepunkt i aksepten av samtidskunst på antikke kultursteder. For samlere som sporer proveniens, er det verdt å merke seg at flere bronser fra Agrigento-perioden ble støpt i opplag på tolv ved Fonderia Battaglia i Milano, en støperi Mitoraj benyttet parallelt med Pietrasanta i løpet av 1990-tallet. Verk med dokumentert tilknytning til disse to installasjonene — Agrigento og Pompeii — oppnår gjennomgående høyere hammerpris enn sammenlignbare stykker uten utstillingshistorikk, ifølge salgsresultater fra Christie's London mellom 2018 og 2023. Catalogues raisonnés for disse periodene er foreløpig ikke fullstendig publisert, noe som gjør grundig proveniensdokumentasjon særlig verdifullt ved kjøp og salg.

Mitorajs tilknytning til Sør-Italia strekker seg også til Sicilia, der Testa di Orfeo ble installert i Agrigento i 1995 som del av en større kulturutveksling mellom Polen og Italia. Verkene fra denne perioden er særlig ettertraktede blant institusjonssamlere fordi de ofte ble produsert i svært begrensede opplag — enkelte titler i kun tre til fem eksemplarer — og fordi Mitoraj selv deltok aktivt i patineringsprosessen ved Fonderia Mariani. Dokumentasjon på dette, typisk i form av håndskrevne attester signert av støperiet og atelièret i Pietrasanta, øker betydelig et verks omsettelighet. For private samlere som vurderer innkjøp i mellomsjiktet — det vil si bronser mellom 40 og 80 centimeter — er det verdt å undersøke om verkene ble vist ved Galerie Daniel Templon i Paris på 1990-tallet, ettersom denne proveniens konsekvent trekkes frem i auksjonskataloger hos Sotheby's og Christie's som en kvalitetsindikator. Verkene fra Templon-samarbeidet er dessuten oftest støpt med tydeligere relieff og mer presise overflatedetaljer enn samtidige kommisjonerte arbeider fra samme periode.

Mitorajs tilknytning til Sør-Italia strekker seg også til Sicilia, hvor Tindaro Screpolato — et av hans mest fotograferte verk — ble installert permanent i Teatro Massimo Bellini-området i Catania på midten av 1990-tallet. Skulpturen, som viser et kolossalt mannshode med en antikk hjelm delvis trukket over ansiktet, finnes i flere størrelser og edisjonsnumre, og eksemplarer med lavt edisjonsnummer fra den originale Pietrasanta-støpingen har de siste årene vakt betydelig interesse blant italienske og tyske privatsamlere. På Sotheby's Paris-auksjon i oktober 2022 ble et mellomstort bronseeksemplar av Tindaro Screpolato solgt for godt over dobbelt estimat, noe fagmiljøet tolket som et tegn på at markedet for Mitorajs ikoniske hodekomposisjoner hadde nådd et nytt modningsnivå. For samlere som vurderer innkjøp, er det sentralt å undersøke støperiattest fra Fonderia Mariani eller Fonderia Bonvicini, ettersom begge støperier ble benyttet i overlappende perioder, og dette påvirker både autentisitetsvurdering og forsikringsverdi. Verkslisten utarbeidet av Mitorajs atelier i Pietrasanta — oppdatert senest i 2019 —

Et aspekt som ofte overses av samlere, er Mitorajs vedvarende samarbeid med det franske støperiet Fonderie de Coubertin utenfor Paris, som produserte flere av hans mellomstore bronser fra midten av 1990-tallet og frem til hans død i 2014. Verk støpt her bærer et distinkt stempel og er dokumentert i katalogen utgitt av Galleria dello Scudo i Verona i 2004 — et referanseverk som fortsatt regnes som uunnværlig for autentisitetsvurderinger. Mitorajs testamentariske donasjon av Daedalus til Italia reflekterer en bevisst strategi fra atelierets side om å forankre arven hans i konkrete geografiske kontekster, noe som erfaringsmessig har styrket den langsiktige markedsverdien for verk med tilsvarende institusjonell tilknytning. Ateliet Daedalus, oppkalt etter skulpturen og drevet fra Pietrasanta, har siden 2015 administrert ettersalg og utstedt proveniensdokumentasjon, og kjøpere bør alltid etterspørre atelier-sertifikat ved kjøp av verk utgitt etter 1990. Det er også verdt å merke seg at Tindaro Screpolato, som ikke inngikk i Pompeii-utstillingen men ble vist i Firenze samme år, har opplevd en markant prisøkning ved Sotheby's Milano-avdel

Blant de øvrige verkene som fikk varig tilknytning til Italia etter 2016-utstillingen, skiller Tindaro Screpolato seg ut som særlig betydningsfull for forståelsen av Mitorajs utvikling. Denne monumentale bronsehodet, som forestiller en antikk krigermaske med en moderne stålkonstruksjon synlig gjennom sprekker i overflaten, finnes i flere editerte størrelser og har siden tidlig 2000-tall stått i Firenze på Piazzale degli Uffizi som en fast del av bybildet. For samlere er det verdt å kjenne til at Tindaro Screpolato ble produsert i ulike formater ved Fonderia Mariani i Pietrasanta, og at de minste bronseeksemplarene — typisk rundt 40 centimeter høye — stammer fra edisjonene som ble fullført mellom 1995 og 2001. Disse mindre variantene dukker sjeldnere opp på det åpne markedet enn de mer kjente mellomstore eksemplarene, og når de gjør det, er proveniens fra dokumenterte gallerier som Contini Galleria i Venezia eller Galerie Landau i Paris et klart signal om autentisitet. Mitorajs studio i Pietrasanta, som han etablerte på 1980-tallet og der han arbeidet frem til sin død i 2014, utferdiget sertifikater som i dag regnes som primærdokumentasjon ved

Et aspekt ved Mitorajs virke som sjelden diskuteres i samlerkretser, er hans nære samarbeid med støperiet Fonderia Bonvicini i Verona, som fra slutten av 1990-tallet og frem til hans død i 2014 håndterte en betydelig del av de større bronseedisjoner beregnet på det internasjonale markedet. I motsetning til Mariani-støperiet i Pietrasanta, som primært betjente de mindre editerte bronsearbeidene, spesialiserte Bonvicini seg på skulpturer over to meter, og sertifikater med Bonvicini-stempel er i dag et pålitelig provenienssignal for verk produsert etter 1998. For Testa di Medusa — en av Mitorajs mest konsekvent etterspurte komposisjoner — finnes det edisjonsvarianter fra begge støperier, og forskjellen i støpekvalitet er merkbar for erfarne samlere: Mariani-eksemplarene har gjerne en mørkere patina og noe grovere overflatedetaljer i hårmotivet, mens Bonvicini-versjonene fremstår med jevnere bronsefarging og skarpere linjeføring rundt fragmenteringssnittene. På det europeiske auksjonsprogrammet har Testa di Medusa i mellomstor format — typisk mellom 40 og 70 centimeter høyde — vist seg særlig likvid: Sotheby's

✕ ‹

›

Ønsker du å selge et Mitoraj-verk? Se vår salgsside →